Restaurantdrift skatt regelverk e-faktura statsbudsjettet

Skatteendringer for restauranter: dette gjelder i 2026 og 2027

Skrevet av Ludovic Frank Publisert 8 min lesetid
Restauranteier ved kontorpulten bak i restauranten går gjennom en sjekkliste med kalender og bilag foran seg

Hvert år kommer det en bølge av overskrifter om skatteendringer, avgifter og nye krav til serveringsbransjen. Noe av det er vedtatt lov, noe er forslag som aldri blir noe av, og noe er «utredninger» som ligger årevis frem i tid. For deg som driver restaurant er det én ting som teller: hva må du faktisk gjøre, og innen når?

Denne artikkelen er en sjekkliste, sortert etter frist, over det som er vedtatt og gjelder for norske serveringssteder i 2026 og 2027. Vi som står bak bordbestillingssystemet ViteUneTable følger regelverket for norske serveringssteder tett, og oppdaterer denne siden årlig. Vi skiller tydelig mellom vedtatt lov og forslag, og vi lenker til kilden for hvert punkt, slik at du kan sjekke selv. Alt her er kontrollert mot offisielle kilder per september 2026.

Sjekklisten: fristene i kort form

  • Allerede i kraft: kontantplikten håndheves, med gebyrer fra Forbrukertilsynet
  • 1. juni hvert år: nye allmenngjorte minstelønnssatser for bransjen (forskriften henger ofte etter)
  • 1. januar 2027: elektronisk faktura blir obligatorisk mellom bedrifter, den største konkrete endringen
  • Vedtatt, dato ikke satt: matsvinnloven trer i kraft når forskriftene er klare
  • Uendret: mva-satsene (25 % servering, 15 % takeaway) og arbeidsgiveravgiftssonene
  • Horisont 2030: krav om digital bokføring

Under går vi gjennom hvert punkt, med kilde og status.

Allerede i kraft: kontantplikten håndheves

Siden 1. oktober 2024 er retten til å betale kontant tydeliggjort i finansavtaleloven § 2-1: i betjente salgslokaler skal gjestene kunne gjøre opp med kontanter for beløp opp til 20 000 kr. Fra 2025 kan Forbrukertilsynet ilegge overtredelsesgebyr, og det er ikke lenger teori: rene «kortbare» restauranter er ikke i tråd med loven. Hva det betyr i praksis, hvilke unntak som finnes og hvordan du innretter deg, har vi samlet i en egen guide om kontantplikten for restauranter.

Dette er ikke en endring som kommer, den er her. Har du fjernet kontantkassen, er dette punktet på sjekklisten din for i år.

1. juni: nye minstelønnssatser, men forskriften henger etter

Norge har ingen generell lovfestet minstelønn, men for overnattings-, serverings- og cateringvirksomhet er Riksavtalens satser allmenngjort: de gjelder alle ansatte i bransjen, uansett om bedriften er tariffbundet eller ikke.

Satsene justeres normalt etter lønnsoppgjøret om våren, med virkning fra 1. juni. Her er det en felle: den formelle forskriften fra Tariffnemnda henger ofte etter selve oppgjøret, slik at nettsidene en periode viser fjorårets satser. Ikke hardkod tallene i lønnssystemet og glem dem. Sjekk alltid gjeldende sats hos Arbeidstilsynet før du kjører lønn etter 1. juni, og be regnskapsføreren eller lønnssystemleverandøren bekrefte at de nye satsene er lagt inn.

Å ligge under allmenngjort minstelønn er ulovlig, også hvis det skyldes at ingen oppdaterte systemet.

1. januar 2027: e-faktura blir obligatorisk mellom bedrifter

Dette er den største konkrete endringen på listen, og den er vedtatt lov, ikke et forslag: Stortinget vedtok endringene i bokføringsloven 1. juni 2026 (Lovvedtak 52 (2025–2026)). Fra 1. januar 2027 skal salg av varer og tjenester mellom bokføringspliktige dokumenteres med elektronisk faktura, i praksis EHF-formatet som det offentlige allerede krever.

For en restaurant treffer dette begge veier:

  • Inngående: fakturaer fra grossister, bryggerier, vaskeri og utleier kommer som EHF, og du må kunne ta dem imot i et system, ikke som PDF på e-post.
  • Utgående: fakturerer du bedrifter, for eksempel for julebord, møtemat eller catering, må fakturaen sendes som e-faktura, ikke som PDF.

PDF per e-post regnes ikke som elektronisk faktura i lovens forstand. De fleste moderne regnskapsprogrammer håndterer EHF allerede, men mange små serveringssteder fakturerer fortsatt selskaper manuelt. Hvordan du kommer i gang, hva EHF faktisk er og hva det koster, går vi gjennom i artikkelen om EHF-faktura for restauranter. Sett dette på agendaen i høst, ikke i romjulen.

Vedtatt, men venter på forskrifter: matsvinnloven

Stortinget vedtok i mai 2025 en egen matsvinnlov, med krav om at matbransjen, serveringssteder inkludert, jobber systematisk med å redusere matsvinn. Status per september 2026: loven er vedtatt, men trer i kraft når forskriftene er klare. Det er altså ikke noe konkret å rapportere ennå, og de praktiske pliktene (hva som skal måles, hvem som må rapportere hva) avgjøres i forskriftene som er under arbeid.

Det smarte nå er ikke å vente på fristen, men å komme i gang fordi det uansett lønner seg: kastet mat er betalt varekostnad rett i søpla. Konkrete grep finner du i guiden om matsvinn i restaurant.

Det som ikke endrer seg: mva og arbeidsgiveravgift

Like viktig som endringene er det som ikke endrer seg, for her florerer ryktene.

Mva-satsene står stille. Servering beskattes fortsatt med 25 %, mens takeaway av næringsmidler har 15 %, samme rett, to satser, avhengig av om gjesten spiser hos deg eller tar maten med. Alkohol er alltid 25 %. Satsene står i Skatteetatens satsoversikt. I Sverige har det vært debatt om matmoms-kutt, men i Norge er ingen tilsvarende reform vedtatt eller foreslått i budsjettene, selv om NHO Reiseliv lenge har kjempet for å harmonisere satsene. Hele splitten, med grensetilfellene (cateringen? uteserveringen? buffeten?), forklarer vi i guiden om mva for restauranter.

Arbeidsgiveravgiftssonene er uendret. Den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften ligger fast: 14,1 % i sone I, ned til 0 % i sone V, med samme soneinndeling som før, ifølge Skatteetatens satser. Driver du der du alltid har drevet, endrer ingenting seg her.

Horisont 2030: digital bokføring

Samme lovpakke som e-fakturakravet peker videre: myndighetenes uttalte mål er full digital bokføring, med krav til elektroniske regnskapssystemer, i horisonten rundt 2030. Detaljene kommer i forskrift, og det er for tidlig å gjøre noe konkret. Men retningen er entydig: permen med papirbilag er på vei ut. Hvert steg du tar mot digitale bilag og EHF nå, er et steg du slipper å ta i panikk senere.

Forslag eller lov? Slik leser du nyhetene

Statsbudsjettet legges frem i oktober hvert år, og da eksploderer overskriftene. Før du endrer noe i driften, still to spørsmål:

  1. Er det vedtatt? Et forslag i statsbudsjettet er ikke lov før Stortinget har votert, normalt i desember. Mange forslag endres eller forsvinner i forhandlingene.
  2. Når trer det i kraft? Selv vedtatte lover kan vente på forskrifter i årevis, matsvinnloven er et ferskt eksempel.

Gode kilder på norsk: Skatteetatens satssider, Lovdata, Arbeidstilsynet og NHO Reiselivs bransjesider. Vær skeptisk til udaterte blogginnlegg, også dette innlegget skal du sjekke datoen på: lovgivningen venter ikke på noen.

Ta praten med regnskapsføreren, nå i høst

Ingen sjekkliste erstatter en regnskapsfører som kjenner tallene dine. Bruk en time i oktober–november, når budsjettforslaget er kjent, og gå gjennom: er lønnssystemet oppdatert med årets allmenngjorte satser, er regnskapsprogrammet klart for EHF begge veier før 1. januar 2027, og fordeler kassasystemet 25/15-satsene riktig mellom servering og takeaway?

Og rydd gjerne i resten av verktøykassen samtidig. Selve bordbestillingen trenger for eksempel ingen produkterklæring til Skatteetaten, det kravet gjelder kassasystemet, ikke reservasjonssystemet. Et nettbasert reservasjonssystem uten provisjon som ViteUneTable har en tidsubegrenset gratisversjon og faste priser som står åpent på nettsiden: Standard-pakken koster fra 29 € eks. mva per måned, uten binding. Prisen er i euro, så regn om til kroner etter dagens kurs når du budsjetterer. Og for ordens skyld: ViteUneTable er ikke et regnskapsprogram og sender ikke fakturaene dine, e-fakturajobben skjer i regnskapssystemet ditt.

Ofte stilte spørsmål

Hvilke skatteendringer gjelder for restauranter i 2026?

De store satsene står stille: mva er fortsatt 25 % på servering og 15 % på takeaway, og arbeidsgiveravgiftssonene er uendret. Det som faktisk krever handling, er de allmenngjorte minstelønnssatsene som justeres fra 1. juni, og forberedelsene til obligatorisk e-faktura fra 1. januar 2027.

Er obligatorisk e-faktura vedtatt eller bare et forslag?

Det er vedtatt lov. Stortinget vedtok endringene i bokføringsloven 1. juni 2026 (Lovvedtak 52), og fra 1. januar 2027 skal fakturaer mellom bokføringspliktige bedrifter sendes og mottas elektronisk. PDF på e-post oppfyller ikke kravet.

Blir det lavere mva på mat i restaurant?

Nei, ingen slik reform er vedtatt eller foreslått i Norge. Splitten mellom 25 % på servering og 15 % på takeaway består, selv om bransjen, med NHO Reiseliv i spissen, har kjempet lenge for harmonisering. Følg med på statsbudsjettet i oktober, men ikke planlegg driften etter rykter.

Når trer matsvinnloven i kraft for serveringssteder?

Loven ble vedtatt i mai 2025, men den trer først i kraft når forskriftene er klare, og noen dato er ikke satt per september 2026. De konkrete pliktene for serveringssteder avgjøres i forskriftene.

Må restauranten min fortsatt ta imot kontanter?

Ja. Etter finansavtaleloven § 2-1 skal gjester kunne betale kontant i betjente lokaler for beløp opp til 20 000 kr, og Forbrukertilsynet kan ilegge gebyr ved brudd. Vipps og kort er praktisk, men fritar deg ikke fra kontantplikten.

Hva bør jeg avklare med regnskapsføreren før nyttår?

Tre ting: at lønnssystemet bruker gjeldende allmenngjorte minstelønnssatser, at regnskapsprogrammet kan sende og motta EHF-faktura før 1. januar 2027, og at kassasystemet fordeler mva riktig mellom servering (25 %) og takeaway (15 %).

Les også

← Tilbake til bloggen