Mva for restaurant: 25 % på servering, 15 % på takeaway

«Spise her eller ta med?» Det høres ut som et høflighetsspørsmål, men i Norge er det et skattespørsmål. Svaret gjestene gir ved disken avgjør om staten skal ha 25 % eller 15 % av salget. Samme burger, samme kjøkken, samme pris på tavlen, to helt ulike mva-linjer i regnskapet.

Denne guiden går gjennom mva-satsene for serveringssteder, hva som regnes som servering og hva som er varesalg, grensetilfellene som catering og kantine, et konkret regnestykke, og de to punktene der reglene faktisk er uklare. Alt bygger på Skatteetaten og Lovdata, med lenker til kildene.

De tre satsene du må kunne

Satsene står hos Skatteetaten. Hjemmelen er merverdiavgiftsloven § 5-2: næringsmidler har redusert sats på 15 %, men «det skal likevel beregnes merverdiavgift med alminnelig sats for næringsmidler som omsettes som del av en serveringstjeneste». Alkohol er uttrykkelig unntatt fra definisjonen av næringsmidler, og har derfor alltid 25 %, også i en takeaway-pose (i praksis er det uansett sjelden aktuelt: en skjenkebevilling gjelder drikking på stedet, salg til å ta med krever egen salgsbevilling).

Reglene gjelder alle serveringssteder, fra fine dining til gatekjøkken, og uansett hvordan gjestene kommer inn døren: om de har bestilt bord på forhånd eller står i takeaway-køen, er det konsumet som styrer satsen, ikke bestillingskanalen.

Hva regnes som servering, og hva er salg av mat?

Definisjonen står i merverdiavgiftsforskriften § 5-2-5: det er en serveringstjeneste når «forholdene ligger til rette for fortæring på stedet». Med andre ord: har du bord, stoler, en bardisk eller en terrasse der maten kan spises, er du et serveringssted, og mat som spises der har 25 % mva. Uteserveringen teller som en del av serveringsstedet, så en pizza på terrassen din er servering på lik linje med en pizza inne i lokalet.

Samme forskrift sier like tydelig at det ikke er servering «når varene ikke skal fortæres på stedet». Maten som forlater lokalet i en pose, er et varesalg av næringsmidler med 15 % mva. Det er derfor det samme kjøkkenet fakturerer to satser hver eneste dag.

To grensetilfeller er verdt å kjenne:

• Catering. Leverer du bare ferdig mat til et selskap, er det varesalg med 15 %. Men følger det serveringstjenester med, for eksempel utleie av serveringspersonale, dekking og rydding, blir hele leveransen en serveringstjeneste med 25 %. Skillet står i forskriften § 5-2-5.
• Kioskvarer. Tradisjonelle kioskvarer, som sjokolade og emballert is, regnes som varesalg med 15 % selv om gjesten spiser dem på stedet. Selger du en kaffe til bordet og en sjokoladeplate over disken, kan kvitteringen altså få to satser.

Driver du kantine for en bedrift, gjelder samme logikk: mat som spises i kantinen er servering med 25 %, mens bakevarene en ansatt kjøper med seg hjem er varesalg med 15 %. Kantinedrift har i tillegg egne regler om avgiftsbehandling av tilskudd, så avklar oppsettet med regnskapsføreren din før du setter satser.

«Spise her eller ta med?»: knappen som endrer satsen

I praksis avgjøres satsen i kassaøyeblikket. Sier gjesten «ta med», og maten pakkes for det, er det 15 %, også om gjesten ombestemmer seg og setter seg på en benk utenfor. Sier gjesten «spise her», er det 25 % fra første tastetrykk. Det er situasjonen ved salget som styrer, ikke hva gjesten faktisk gjør etterpå, men vær konsekvent: et serveringssted som slår alt inn som takeaway mens bordene er fulle, har et forklaringsproblem ved bokettersyn.

Derfor må kassasystemet ditt ha hver rett registrert i to varianter, eller en egen servering/takeaway-knapp som bytter sats. Husk også at kontantsalg krever et kassasystem med produkterklæring etter kassasystemlova, jf. Skatteetatens kassasystemsider. Hvordan du velger og setter opp kassen riktig, har vi samlet i guiden om kassasystem for restaurant.

Og for ordens skyld: mva-håndteringen løses i kassasystemet, ikke i bookingsystemet. Et reservasjonssystem trenger ingen produkterklæring og beregner ingen mva, det fyller bordene som kassen etterpå slår inn med riktig sats.

Regneeksempel: samme burger til 189 kr

Si at burgeren din koster 189 kr inkludert mva, samme pris ved bordet og over disken:

• Servert ved bordet (25 %): netto 151,20 kr, mva 37,80 kr.
• Som takeaway (15 %): netto 164,35 kr, mva 24,65 kr.

Du beholder altså rundt 13 kr mer per burger når gjesten tar den med, med samme utsalgspris. På 100 burgere i uken er det over 1 300 kr i forskjell. Det er en av grunnene til at hentesalg over egen disk er så lønnsomt: lavere mva-sats og null provisjon til leveringsapper. Hele det regnestykket, med plattformprovisjoner og emballasje, finner du i artikkelen om takeaway og levering for restauranter.

Merk at ingenting tvinger deg til å ta samme bruttopris begge veier. Noen priser takeaway lavere og lar mva-forskjellen finansiere rabatten, andre holder én pris og tar forskjellen som margin. Begge deler er lov, så lenge kassen skiller satsene riktig.

Hvorfor har Norge to satser på samme rett?

Splitten kom i 2001, da næringsmidler fikk redusert sats mens serveringstjenester ble stående på alminnelig sats. Resultatet er at kokkelaget restaurantmat beskattes hardere enn den samme maten i pose, og NHO Reiseliv kjemper for å harmonisere satsene: bransjeforeningen mener mat bør behandles likt uavhengig av hvor den spises, og viser til at Sverige harmoniserte til 12 % i 2012, med rundt 10 000 nye arbeidsplasser i serveringsbransjen på to år ifølge deres egen oppsummering.

Foreløpig har kampanjen ikke ført frem: ingen norsk reform er vedtatt. Kontrasten til nabolandet er blitt større, ikke mindre: Sverige kuttet matmomsen fra 12 % til 6 % fra 1. april 2026 (midlertidig, ut 2027), mens servering der ligger på 12 %. I Norge planlegger du trygt med 25/15/25 inntil noe annet blir vedtatt.

Registrering: 50 000 kr-grensen

Plikten til å registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret slår inn når avgiftspliktig omsetning passerer 50 000 kr i løpet av en periode på tolv måneder, jf. merverdiavgiftsloven § 2-1. For en restaurant i normal drift skjer det gjerne i løpet av de første ukene, så i praksis er registrering en del av oppstarten. Før du er registrert, skal du fakturere uten mva, og du har heller ikke fradrag for inngående mva. Etter registrering rapporterer du i skattemeldingen for mva, normalt annenhver måned.

Mva på no-show-gebyr og depositum: her er reglene uklare

Ett spørsmål dukker opp hos stadig flere serveringssteder: hva med mva på et no-show-gebyr, eller et depositum du beholder når gjestene ikke møter opp? Her finnes det per i dag ingen publisert veiledning fra Skatteetaten som gjelder restauranter spesifikt, og det skal du vite før noen gir deg et skråsikkert svar.

Det generelle utgangspunktet i norsk avgiftsrett er at ren erstatning for et tap ikke er vederlag for en tjeneste, og dermed faller utenfor mva-loven, mens betaling som reelt sett er vederlag for noe gjesten får, er avgiftspliktig. Hvor et beholdt depositum for et bord som sto tomt havner, beror på hvordan avtalen din er formulert. Vår klare anbefaling: avklar behandlingen med regnskapsføreren eller revisoren din før du bokfører de første gebyrene, og dokumenter vurderingen. Hvordan du rigger selve ordningen med forskudd, depositum og kortblokkering, står i guiden om forskuddsbetaling og depositum.

Når det gjelder verktøyet: i ViteUneTable er kortblokkering ved reservasjon en del av Standard + Anti No-Show-pakken (49 € eks. mva/mnd), mens gratisversjonen er tidsubegrenset med norsk grensesnitt, ubegrensede reservasjoner og 0 % provisjon. Standard-pakken koster fra 29 € eks. mva/mnd, uten binding. Prisene er faste i euro, så sjekk dagens kurs mot kroner. Og som alle priser du ser «eks. mva»: som mva-registrert virksomhet er den norske merverdiavgiften på slike tjenestekjøp normalt fradragsberettiget eller nøytral for deg, spør regnskapsføreren om hvordan kjøp fra utenlandske leverandører skal innberettes.

Ofte stilte spørsmål

Hvilken mva-sats gjelder for mat i restaurant?

Mat og drikke som spises på stedet er en serveringstjeneste med 25 % mva. Det gjelder også uteserveringen. Selges den samme maten som takeaway, er satsen 15 %.

Hvorfor er takeaway 15 % når servering er 25 %?

Fordi takeaway regnes som salg av næringsmidler, som har redusert sats etter merverdiavgiftsloven § 5-2, mens servering er en tjeneste med alminnelig sats. Skillet har eksistert siden 2001, og NHO Reiseliv jobber for å harmonisere satsene.

Hvilken sats har alkohol?

Alltid 25 %. Alkohol er unntatt fra definisjonen av næringsmidler i merverdiavgiftsloven, så den reduserte satsen gjelder aldri, uansett salgsform.

Er catering servering eller varesalg?

Begge deler finnes. Ren levering av ferdig mat er varesalg med 15 %. Følger det med serveringspersonale, dekking eller rydding, er hele leveransen en serveringstjeneste med 25 %.

Når må restauranten registreres i Mva-registeret?

Når avgiftspliktig omsetning overstiger 50 000 kr i løpet av tolv måneder. For et serveringssted i drift skjer det nesten umiddelbart, så registreringen hører hjemme i oppstartsfasen.

Er det mva på no-show-gebyr?

Det finnes ingen publisert veiledning fra Skatteetaten om no-show-gebyr for restauranter. Ren erstatning faller normalt utenfor mva-loven, vederlag for en tjeneste gjør det ikke, og grensen avhenger av avtalen din. Avklar med regnskapsfører før du bokfører gebyrene.